Amming

Fra unnfangelsen til fødselen går kroppen din gjennom betydelige endringer for å kunne sørge for et godt hjem for det voksende fosteret. Men oppgaven med å sørge for et nytt liv slutter ikke ved fødselen. Endringene i mors kropp fortsetter, slik at ammingen kan starte og gi ernæring og beskyttelse til den nyfødte.

Morsmelk er den beste maten for spedbarnet. Det anbefales at spedbarn får morsmelk som eneste næring de første seks levemånedene. Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret - gjerne lenger dersom mor og barn ønsker det.

Mekeproduksjonen

Under graviditeten begynner melkekjertlene å utvikle seg. Samtidig vokser også blodårenettet i brystene, fordi nærings- og immunstoffene som trengs for å produsere melk, ledes via blodårene til cellene i kjertlene I løpet av de første dagene med amming produserer brystet råmelk. Dette er en tynn gulaktig væske som er den samme væske som lekker fra brystene under graviditet. Den er rik på protein og ingredienser som hjelper barnets immunsystem.

Etter 3 til 4 dager begynner brystene å produsere melk som er tynn, vannaktig, og søt. Dette slukker barnets tørst og gir proteiner, sukker og mineraler barnet trenger. Over tid endres melken og blir tykk og kremaktig. Bryst kan aldri "tømmes" for melk siden melkeproduksjonen er en kontinuerlig biologisk prosess

Melkeproduksjonen styres av etterspørselen. Mengden av melk som produseres er direkte avhengig av mengden melk babyen dier. Verdens helseorganisasjon anbefaler å prøve amming innen en time etter fødselen og å amme når babyen er sulten, eller når du merker de første tegn på sult hos din nyfødte baby. Ideelt sett bør barnet bli fullammet minst til 6 måneders alder, og at du introduserer fast føde gradvis. WHO anbefaler amming sammen med fast føde fram til barnet er 2 år.

Fordeler med amming

Det finnes en rekke forskning på morsmelkens egenskaper og dens betydning for barnet. Morsmelken er all annen spedbarnsmat overlegen, og gir grunnlag for en god helse livet ut. Lite er det fokusert på mors fordeler ved å amme; både på kort og lang sikt. Men noe forskning finnes det på hvilken effekt amming har for mors helse, både på kort og lang sikt.

Morsmelkens sammensetning og mengde er tilpasset barnets behov. I tillegg til å dekke barnets næringsbehov, inneholder morsmelken en rekke stoffer som blant annet beskytter barnet mot infeksjoner.

Mye tyder mye på ammingen gir mor gode effekter. Amming utløser såkalte endorfiner; et hormon som fremmer en "lykkefølelse". Mengden endorfiner dobles hos mor under ammingen, og er på topp etter 20 minutter med amming. Dette har gitt seg utslag i at mødre er målbart mer tilfredse under amming.

Kilder:
https://www.unicef.org.uk/babyfriendly/news-and-research/baby-friendly-research/infant-health-research/infant-health-research-asthma/
https://www.unicef.org.uk/babyfriendly/news-and-research/baby-friendly-research/infant-health-research/infant-health-research-diabetes/
http://ajcn.nutrition.org/content/88/2/305.full
http://www.hindawi.com/journals/ijpedi/2016/7647054/
http://www.thelancet.com/pdfs/journals/langlo/PIIS2214-109X%2815%2970002-1.pdf
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18563998
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22978082
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24998548
http://lup.lub.lu.se/search/publication/1123899