Brystets anatomi

Hvert bryst inneholder 15 til 20 melkekjertler. Hver melkekjertel har sin melkegang som munner ut i brystvorten, papillen. Brystenes størrelse har ingen betydning for hvor mye melk som produseres. Alle et bestemt antall kjertler og melkeganger. Store bryst har bare mer fettvev:

  • Hos en kvinne som ikke har vært gravid, består brystet for det meste av uutviklede melkeganger og melkekjertler, fettavleiringer og bindevev. Under graviditeten begynner kroppen å forberede seg til ammingen, og de fleste merker at brystene blir større under svangerskapet.
  • Det skyldes at melkegangene, melkekjertlene og blodårenettet påvirkes hormonelt og utvikles mens kvinnen går gravid. Allerede fra femte til sjette måned i svangerskapet inneholder brystet en gyllen væske som kalles colostrum eller råmelk.
  • Melkeproduksjonen er avhengig av både hormoner og stimulering.
  • Prolaktin er kroppens melkeproduserende hormon og produseres i hypofysens forlapp.

Nivået av prolaktin i blodet stiger i løpet av graviditeten, men blir hemmet av progesteron og østrogen som er høyt i samme periode:

Under fødselen vil livmoren støte ut placenta. Da synker hormoninnholdet i morens blod. Når barnet suger på brystet vil det gå signaler til hypofysen som brystets epitelceller til å lage morsmelk. De første ukene er spesielt avhengig av hormonstimulering (prolaktin), det innebærer at selv om barnet ikke blir lagt til vil melkeproduksjonen starte opp.

Colostrum, den gylne råmelken, finnes i brystene fra fødselen, hos noen allerede under graviditeten. Den egentlige melkeproduksjonen kommer som regel i gang 2.-3. døgn etter fødselen. Når man har født øker hormonene som påvirker melkeproduksjonen. Når barnet suger øker hormonproduksjonen enda mer. Brystene vokser mye og mange føler seg sprengte de første dagene etter fødsel. Dette skyldes at blod og væske fylles opp i brystet. Dette er nødvendig for at melken skal produseres.

Når melken kommer og ammingen stabiliseres, opplever de fleste at brystets midlertidige hevelse går ned. Da er det de fylte melkekjertlene som gir størrelsen på brystet. Etter de tre første ukene og seinere i ammeforløpet styres melkeproduksjonen i større grad av hvilke mengder melk barnet dier og hvor hyppig enn primært av hormonet prolaktin. Hyppig stimulering av brystet fører til et høyt prolaktin-nivå og en høy melkeproduksjon. I tillegg til sugefrekvensen påvirkes prolaktinnivået av intensiteten og varigheten av bryststimuleringen. Et godt sugetak er også en fordel for en rikelig melkeproduksjon.

Det er graviditeten som fører til den største endringen i brystene, ikke ammingen i seg selv. Brystene blir gjennom graviditeten enormt endret på innsiden siden mye av fettet i brystene er ved fødselen erstattet med bindevev, melkeganger og alveoler med råmelk. Du vil derfor uansett oppleve at brystene forandrer seg etter en fødsel enten du velger å amme eller ikke. Å droppe amming for å unngå hengebryster er derfor ingen god løsning.