Brystspreng

Brystspreng kalles det når melkeproduksjonen starter. Etter at barnet er født begynner brystene å produsere råmelk, som er full av næringsstoffer og antistoffer som beskytter den nyfødte mot infeksjoner. To til fem dager senere begynner brystene å produsere morsmelk, og de kan føles tunge, hovne og varme. Dette kalles brystspreng, en normal tilstand som kan vare alt fra et par dager til flere uker. Dersom den økte mengden med morsmelk ikke blir drevet ur, enten ved amming eller med pumping, kan brystene bli smertefulle og harde og forårsake ubehag for mor, men også gjøre ammingen vanskeligere for barnet.

Melkespreng er harde og spente bryst som følge av at brystene er fulle av melk, og trykket inne i brystene er stort. Dette kan forekomme om du må hoppe over en økt av en eller annen grunn: hvis ammingen plutselig stopper eller hvis barnet begynner å drikke mye mindre enn vanlig. Den vanligste årsaken er barnet ikke får skikkelig sugetak og derfor ikke er i stand til å ta til seg nok mat, slik at brystene kan bli overfylt med melk.

Harde brystvorter kan gjøre det vanskeligere for barnet å få tak i brystet, barnet forsøker å suge hardere, noe som kan medføre sprukne og såre brystvorter. For noen kan det virke naturlig å hoppe over en ammeøkt eller tofor å gi brystene en sjanse til å komme seg, men dette fører bare til en enda verre spreng. Langvarig melkespreng kan føre til en redusert produksjon av melk, eller verste fall kan det utvikle seg til en infeksjon.

Kjennetegn på brystspreng

Typiske symptomer på melkespreng kan være:

  • Harde, hovne og smertefulle bryst, som kan være røde, varme å ta på og kan føles klumpete
  • Harde. flate brystvorter
  • Hevelse eller ømhet rundt armhulene
  • Lett feber eller influensalignende symptomer (hvis dette er tilfelle, bør du rådføre deg med lege)

Forebygging

Ideelt sett ville du kunne amme barnet ditt i løpet av et par timer etter fødselen. Gi melk hver 1 til 3 timer, eller når du merker barnets første tegn på sult. Barnet ofte hissig fordi det er sultent og utålmodig. Snakk med en helsesøster om hvordan du kan være sikker på at barnet får skikkel ig tak i brystet. Et godt tak kan bety enormt og beskytte mot problemer som for eksempel melkespreng eller smertefulle brystvorter. Hvis du trenger å gå hoppe over en amming bør du pumpe deg (du kan lagre melken i fryseren og bruke den senere). Når du ammer bør du forsøke å tømme et bryst helt før barnet får det andre brystet. Start en ny økt med det brystet du avsluttet med forrige gang. Når tiden for avvenning kommer, gjør det gradvis for å forhindre at brystene fortsatt er fulle av melk etter at ammingen er avsluttet, noe som kan gi melkespreng og mastitt.

Behandling

Hvis brystene føles sprengt, prøv å amme så ofte som mulig. En varmt omslag før amming kan myke opp brystene og gjøre det lettere å få ut mer melk. Andre synes kulde hjelper. Hvis det ikke er rett før amming kan du legge feks en kald klut på for å forsøke å få hevelsene litt ned. Gjøres kun i korte sekvenser, og du skal passe deg for ikke å fryse. Bruk god og romslig BH, og gjerne store ammeinnlegg av ull. Du kan bruke en brystkompress som inneholder pleiende ingredienser og som samtidig gir næring til den sarte huden rundt brystvortene og hindrer sprekkdannelser.

Hvis det bygger seg opp ny spreng mellom ammingene er det ikke anbefalt å pumpe eller håndmelke, siden dette vil gi kroppen signal om å lage mer melk, som igjen kan øke sprengfølelsen og gi overproduksjon. Legg heller barnet til eller forsøk å lindre sprengen på annen måte slik som beskrevet overfor dersom barnet ikke er klar for mat